I de siste årene har jeg hatt stor interesse og nysgjerrighet for å forstå og undersøke bakgrunnen for ballroomkulturen fra New York av LGBTQIA+ dypere.

Gjennom å studere buddhisme, har jeg fått hjelp til å å observere, lære og få en dypere innsikt i både historien, kulturen og praksisene som knytter seg til ballroomkulturen.

Buddhistiske praksiser, eller Dharma-praksiser, har for meg blitt en mulighet for å praktisere medlidenhet gjennom forståelse for lidelse på en dypere nivå. Jeg har fokusert mye på en praksis ved navn anatta, et begrep som kan oversettes med "ikke sjel"; at mennesker ikke har en fast underliggende substans som kan kalles sjel. Alt dette er viktige verktøy for meg når jeg utforske og praktiserer de forskjellige kategoriene i ballroommiljøet, også når jeg går (konkurrerer).

Jeg er interessert i å utforske hva oppfatning av kjønn kan bety, være og transformere seg til. Hvordan praktiserer man femininitet, maskulinitet eller andre typer kjønnsenergi. Finnes det også muligheter i å tenke seg at kjønn faktisk ikke finnes og at det finnes alternativer langt utover det vi kaller femininitet og maskulinitet?

Gjennom pusteøvelser, forståelse for lidelse og medlidenhet, ikke sjel, ønsker jeg å dele noe om hvordan man kan gå videre utover og forbi sine egne tanker, sitt eget sinn og sin konkrete kropp.

Med dette som utgangspunkt ønsker jeg at vi i LAB-en skal bruke tid på å observe vår oppfatning av kjønnsopptreden og kjønnsenergi. Kan man oppnå en kunstnerisk og personlig frihet, glede og fred gjennom å jobbe innenfra for å transformere, se dypere og våkne opp?

Performativt ønsker jeg i LABen å fokusere på gående meditasjonspraksiser (walking meditation / slow walk meditation) fra Buddhisme og runway-kategorier i ballroom-miljøet. Som en forlengelse av slow walk meditation skal vi også se på hva som oppfattes som sexy, feminint og seksuelt gjennom kategorien sex siren fra ballroom-kulturen. Sammen med gruppen ønsker jeg å undersøke og lære noe nytt, og se hva som er mulighetene når disse 2 praksisene får samhandle og blir forstått gjennom begrepet ikke sjel.

Phitthaya Phaefuang aka Aurora Sun Labeija har BA i moderne og samtidsdans fra KHiO. Etter endt utdanning i 2011 flyttet han til Thailand, og utviklet et stort internasjonalt virke, med nedslagsfelt i hovedsakelig Singapore, Taiwan og Japan. Sun har hatt stor interesse i LHBTQ-subkulturer, voguing og ballrooom-kultur, og er en trailblazer for miljøet i Thailand. I tillegg har buddhisme vært en stor inspirasjon og drivkraft for Phaefuangs kunstneriske virke.

In recent years, I have had a great interest and curiosity to understand and investigate the background of the ballroom culture from New York of LGBTQIA+ more deeply.

Through studying Buddhism, I have been helped to observe, learn and gain a deeper insight into both the history, culture and practices associated with ballroom culture.

Buddhist practices, or Dharma practices, have become for me an opportunity to practice compassion through understanding suffering on a deeper level. I have focused a lot on a practice called anatta, a term that can be translated as "not soul"; that humans do not have a fixed underlying substance that can be called soul. All of these are important tools for me as I explore and practice the different categories in the ballroom environment, including when I walk (compete).

I am interested in exploring what the perception of gender can mean, be and transform into. How to practice femininity, masculinity or other types of gender energy. Are there also opportunities in imagining that gender does not actually exist and that there are alternatives far beyond what we call femininity and masculinity?

Through breathing exercises, understanding of suffering and compassion, not soul, I want to share something about how one can go beyond and beyond one's own thoughts, one's own mind and one's concrete body.

With this as our starting point, I want us in the LAB to spend time observing our perception of gender behavior and gender energy. Can one achieve an artistic and personal freedom, joy and peace through working from within to transform, look deeper and wake up?

Performatively, in the LAB, I want to focus on walking meditation practices (walking meditation / slow walk meditation) from Buddhism and runway categories in the ballroom environment. As an extension of slow walk meditation, we will also look at what is perceived as sexy, feminine and sexual through the category of sex siren from ballroom culture. Together with the group, I want to investigate and learn something new, and see what the possibilities are when these 2 practices are allowed to interact and are understood through the concept of not soul.

Phitthaya Phaefuang aka Aurora Sun Labeija obtained his bachelor's degree in Modern and Contemporary Dance from Oslo National Academy of the Arts in 2011. He moved to Thailand the following year and initiated projects throughout Asia, primarily in Singapore, Taiwan, and Japan. With a keen interest in LGBTQ subculture, Sun delves into the vibrant world of vogue and ballroom culture, and he is recognized as the trailblazer of the Thailand ballroom scene. In addition, Buddhism has served as the inspiration and driving force behind Phaefuang's choreographic journey.